Bygdefolk VS Byfolk (Kåseri)
Har holdt på å skrive kåseri i norsk på skolen nå, og jeg har valgt å skrive om bygdefolk og byfolk. Skal levere det inn idag, og for en gangs skyld er jeg faktisk ferdig før fristen. Det som gjenstår er å lese det inn.. Meen jeg tenkte at jeg kunne legge det ut her, og kanskje forhåpentligvis få noen tilbakemeldinger om hva jeg bør gjøre annerledes.. Har liksom aldri skrevet kåseri før da. Og så er det på dialekt da. Ørstadialekt, ooohyeaaah.
Yeah, that was it! Ejoy, or not.
Forskjelle på bygdefolk å byfolk? Ganske so monge. En merka me en gong om de e et bygdemenneske elle bymenneske en ser, ofte lenge før vedkommande åpna kjefte. Skulle en vere so heldige å sjå et bymenneske på bygda lyse det på loooonge vei at ditte er en person so ikkje høyre heime her.
For det første, so er vedkommande sannsynlegvis ikkje kledt te å befinne sej på en so tilbaketrokken plass so bygda. Ta turista frå storbyane, f. Eks. Oslo. Her kjeme dei valsande inn i bondelande me høge stiletthela, klede egna for syden (for all del ikkje bygda på Sunnmøre), å me si ''perfekte'' vestkant-dialekt forventa dei at me bygdefolke ska ta imot dei me åpne armar. Dersom de ikkje e en merkeklede-butikk i nærheita e de no også heilt KRISE! De e riktinok ikkje alle so e sånn, men faktisk.. De e overraskande monge. Ette å observert nåken sanne på nært hold he ej eigentle berre lyst te å synke i jorda me tanke på korleis nåken menneske oppføre sej.. Men dei kan vel ikkje nåke for de. Når dei e vande te å bu i bye må de virke litt snålt å komme hit, der folk flest bur i eigne hus å ikkje blokke en verte svimle ta å sjå på, der dyra jenge fritt rondt på markane, og fjella strekke sej longt oppom ka te å me eiffeltårne gjere.
Byfolk e også heilt elendige te å finne fram på bygda. For det va en gong.. Nei vent.. Monge gonga! Monga gonga he ej opplevd at bila stoppa å spør mej om veie, å då ofte om veie te Ørstahalle. De beste me ditte e no eigentle at dei so spørre vanlivis befinne sej rett ve sida ta halle.
-Hei, unnskyld.. Vet du veien til Ørsta-hallen? Ej ser litt domt på dei fyst å nyte virkeli aueblikke, før ej svara;
-Ehm.. Ja. Du ser den store bygninga bak her so e de eineste so kan minne om en hall i heile Ørsta? Der du ser ditta skilte so ste Ørstahalle på?
-Ja..
-De e den.
-Ååh..
Men kanskje først å fremst he me; DIALEKTA. Om de berre e byfolk so e so A4 at dei ikkje klare å forstå at de e fleire måta å seie f. Eks; ''Kan ej få den tvågå so ej kan tørkje bokja mi me den? Ej søla so fole no i sta'' enn; ''Kan jeg få den kluten slik at jeg kan tørke boken min med den? Jeg sølet så mye for en liten stund siden''. For neidå. De verka sann på mej so om byfolk, ja dei frå Oslo also, ha ei ekstrem trang til å leggje te -en ending i slutte ta alle ord. Å skulle me seie nåke anna enn de, jau då e de synd for oss! Koffår skulle dei orke å so mykje so prøve å forstå sej på ka me seie, når de er so mykje kjekkare å berre seie; ''Hææææh? Hva mener du?'' når me prøva so fint å forklare at ''NEI, de finst ikkje meir enn ett ''stort'' shoppingsenter i Ørsta. NEI, me hekje eige DC- eller WESC-butikk. NEI, ØRSTA EKJE BY!'' Ja, men dei må no kødde. For dei kan ikkje seriøst vere so domme at dei ikkje forste ka me seie før me seie de på deira eiga en-sentrerte språk. Ej ska vedde på at dei eigentle, eigentle, ste der å ler sej skakke innvendi ta frustrasjone me stakkars bygdemenneske me dialekt fe når store, truande bymennesker påste dei ikkje forste ka me seie.
Sann reint bortsett frå ditte so e de eigentle berre komisk me byfolk i bygda. En fe nåko å le ta, å nåke å snakke om reste ta åre - elle fleire år! Folk seie me på bygda he so lite å gjere på.. De e berre tollj! Sannheita e nemli sann at me he berre ikkje like stort behov for at nye ting ska skje heile tida, sann so byfolk he. Ej kan i alle fall sette mej ned å le ta nåke so skjedde for fleire år sida, like mykje so ej gjor då de skjedde. For de trenge nemli ikkje å skje nåke heile tida.. Små glede, de e de so er tinge.
Vel, ej må vel også innrømme at bygdefolk i bye kanskje kan vere litt komisk. For byfolka also, for all del ikkje for bygdefolka! Monge bygdefolk enda opp me å flytte te storbye når dei vekse opp.. Ej ana verkeli ikkje ka dei tenke me. Hadde de vore mej hadde ej nok tenkt mej grundi om, om ditte virkeli va nødvendi å vurdert sjølmord før ej eventuelt tenkte på å flytte te bye. For nei, ej kan ikkje fordra bye. Ikkje nok me at ej fe klaustrofobi å føle mej stengt inne i en labyrint av menneske, bila og eksos. Neidå, ej finne ikkje fram! De ekje lett. For alle gatene å husa ekje lette å sjå forskjell på, når ej he passert ei 15-20 gatekryss som for mej virka prikk like. Åja, sto de gatenavn på skilta sa du? Gjere ikkje nåke, ej rota mej sannsynlivis vekk uansett! Dette må eigentli unngåast for enkvar pris. De kan nemli ondskapsfulle byfolk broke mot mej. Åååneii, so ej finn ikkje fram i bye deira? Der dei e lommekjende? Synd for mej de!
Nei, me bygdefolk å byfolk e ute tvil to vidt forskjellige folk. Ej trur eigentli ikkje me nåken gong kjeme te å verte einige om nåkenting - Ikkje det at me e ueinige eingong! Me bygdefolk meina me e best, å at byfolk må tilpasse sej ditte. Byfolk derimot, meina dei e best, å at me he de me å meine de same..
Men also.. Alle veit no vel at de e bygda so e best? So no e de på tide at bymenneske innser ditte, sann at me alle kan leve lykkeli ilag i alle våre daga.

Ørstaaa..





